En ryggvernstige er en fast stige på veggen med bøyler rundt brukeren, som hindrer at du faller bakover mens du klatrer. Den brukes som rømningsvei fra høye vinduer, som fast adkomst til tak og til tekniske installasjoner. Her ser du hvilke regler som sier noe om ryggbøyle, hva du må tenke på når du planlegger stigen, og hvordan den skal monteres og kontrolleres.
Hva er en ryggvernstige?
Ryggvernstigen vår er norskprodusert i aluminium og monteres loddrett på veggen. Ryggvernet består av bøyler og vertikale ryggskinner og starter normalt 2,2-2,5 m over bakken, slik at det er lett å komme inn i stigen nederst. Stigen kan bygges ut med hvileplattformer, sikkerhetsdør og ulike utganger på toppen.
Ryggvern er ikke fallsikringsutstyr
Ryggvernet hindrer at du faller bakover ut av stigen, men det er ikke personlig fallsikringsutstyr. Det erstatter ikke risikovurdering eller sele der det kreves fallsikring.
Når kreves ryggbøyle?
Det finnes ikke én regel for alle faste stiger. Hva som gjelder, avhenger av hva stigen skal brukes til og hvor den står.
Rømning fra vindu i bolig og andre bygg
Byggteknisk forskrift (TEK17) sier i veiledningen til § 11-13 hos DiBK at et rømningsvindu kan ha underkant til og med 5,0 m over planert terreng. Sitter vinduet høyere, men ikke over 7,5 m, må det være atkomst fra vinduet til en fastmontert stige med ryggbøyler. Over 7,5 m kreves utvendig trapp. Stigen må stå minst 2,0 m fra vinduer eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Dette gjelder boliger og andre bygg i risikoklasse 1, 2 og 4.
Sitter vinduet lavere enn 5,0 m, holder det med en brannstige uten ryggbøyle, for eksempel Brannstige Proff. Les mer om vindusmål og høyder i guiden Brannstige og rømningsvei.
Arbeidsplasser, tak og tekniske installasjoner
For arbeidsplasser sier arbeidsplassforskriften § 2-23 at faste stiger (leidere) skal være solid festet og ha sklisikre trinn. Vangene eller håndlisten skal gå opp til rekkverkshøyde over øvre plan, og stigen skal om nødvendig ha sikring mot fall, for eksempel ryggbøyle. Lange stiger skal ha hvileplan, og er stigen en redningsvei, skal den være godt synlig merket.
I kommentaren til paragrafen anbefaler Arbeidstilsynet blant annet:
- Når høyden er mer enn 3,5 m, eller underlaget gir spesiell risiko ved fall, må fallsikring vurderes. Sikring kan være ryggbøyle, eventuelt med føringsskinne og fallsikring.
- Stiger som er høyere enn 6,0 m, bør ha hvileplan med høyst 6,0 m mellom.
- Minst 40 cm mellom vangene, 30 cm mellom trinnene og minst 20 cm fra trinnet til veggen bak.
- Ryggbøylen bør være tilnærmet sirkelformet med diameter 65-85 cm, og det bør ikke være mer enn 30 cm fri avstand mellom de vertikale skinnene.
- Hvileplanet bør være minst 60 x 60 cm.
Arbeidstilsynets kommentar til arbeidsplassforskriften § 2-5 sier også at tekniske installasjoner som skal etterses fra en høyde, bør ha fast trapp eller fast stige, og at vanlig løs stige bør unngås. På bygninger med gesimshøyde over 5 m skal det være stigefeste for løs stige, og stigen skal rekke 1 m over taket.
Stiger på maskiner
Er stigen en del av en stasjonær maskin, for eksempel et anlegg i industrien, gjelder standarden NS-EN ISO 14122-4 for faste stiger på maskiner. Den brukes sammen med NS-EN ISO 14122-1. Standardene kjøpes hos Standard Norge, og den som prosjekterer maskinen må sjekke at stigen oppfyller dem.
Adkomst for feieren
Skal stigen gi feieren adkomst til pipa, er det egne krav til takadkomst, og kommunene kan ha ulike regler. Se guiden Takstige og adkomst for feieren.
Skal stigen være rømningsvei?
Brukes ryggvernstigen som rednings- eller rømningsstige, skal installasjonen prosjekteres og dokumenteres for det formålet. Den som har ansvaret for prosjektet, avgjør hvilke krav som gjelder på stedet. Ta gjerne kontakt med oss før du bestiller.
Standarder og dokumentasjon
Stigedelen av ryggvernstigen er sertifisert av SINTEF (produktsertifikat PS 3529, NS-EN 131). FDV-dokumentet nevner i tillegg DIN 18799-1 (faste stiger på bygninger), NS-EN ISO 14122-4 (adkomst til maskiner) og DIN 14094-1 (nød- og rømningsstiger) som relevante standarder. Disse er oppgitt som relevante, ikke som en godkjenning av alle kombinasjoner. Sertifikatet gjelder stigedelen og dekker ikke automatisk et komplett system med ryggvern, veggfester, plattformer og utgang på taket.
Slik planlegger du stigen
- Lengde. Mål fra bakken eller nivået stigen starter på, og opp til nivået du skal ut på. Ryggvernstigen finnes i standardlengder fra 3,0 til 9,5 m i trinn på 0,5 m, og andre lengder lages på forespørsel.
- Utgang på taket. Stigen skal stikke 1 m over taket. Bruk ryggbøyle 1,0 m over tak, som har vangeforlengere. En stige på 4,0 m pluss denne gir en ryggvernstige på 5,0 m med ryggbøyle 1 m over tak. Til flate tak og takkanter finnes rett topprekkverk, topprekkverk 20°, topptrinn og plattform for overgang til tak.
- Hvileplattform. Det bør være maks 6,0 m mellom hver hvileplattform, så lengre stiger trenger innvendig plattform.
- Utgang fra vindu. Skal stigen brukes til rømning fra vindu, får ryggvernet en åpning på siden der du går inn i stigen. En baseplattform kan gi et trygt sted å stå.
- Hindre uvedkommende. En låsbar sikkerhetsdør stenger stigetrinnene og kan låses med hengelås, så barn og uvedkommende ikke klatrer opp.
- Veggfester. Stigen leveres med veggfester. Velg small (12-15 cm), medium (19-22 cm) eller large (37-40 cm) etter hvor langt stigen skal stå ut fra veggen, eller forlengerveggfeste (36-60 cm) der det trengs mer. Veggfesteplate og skjøtesett kjøpes ved behov.
I konfiguratoren for ryggvernstige kan du velge høyde, utgang, veggfester og tilbehør i 3D og sende forespørselen til oss. Til siloer har vi også en egen silostige med ryggbøyler og silofeste.
Montering
- Stigen skal monteres av personer med nødvendig fagkompetanse, etter monteringsanvisningen og prosjektunderlaget.
- Festemidler og forankring velges etter veggtype og belastning. Underlaget må ha dokumentert god nok bæreevne.
- Stigen skal stå loddrett, og veggfester, skjøter, ryggvern og plattformer skal sitte uten skjevhet eller tvang.
- Det skal være maks 1,2 m mellom veggfestene.
- Hold området ved nederste trinn og utgangen fritt.
Kontroll og kontrolljournal
En fast stige står ute i all slags vær i mange år, så den må kontrolleres jevnlig. FDV-dokumentet sier dette:
| Når | Hva |
|---|---|
| Før bruk | Se over at adkomsten er fri, og at trinn, vanger, ryggvern, plattformer, utgang og synlige fester er i orden. |
| Minst én gang i året | En kompetent person kontrollerer stigen og dokumenterer kontrollen. Oftere hvis risikovurderingen eller forholdene på stedet tilsier det. |
| Etter skade | Kontroller straks etter sammenstøt, fall, ombygging, ekstremvær, brann eller mistanke om skade. |
Ikke bruk stigen hvis du finner løse fester, deformasjoner, sprekker, skarpe kanter, sterk korrosjon eller is. Skadde deler sperres av og byttes med originaldeler før stigen tas i bruk igjen. Bruk gjerne kontrolljournalen under, og les mer om kontroll av stiger i guiden Kontroll av stigen.
Dokumenter og kilder
- FDV-dokumentasjon for ryggvernstige, versjon 1.12 (PDF)
- Monteringsbeskrivelse for ryggvernstige (PDF)
- Skjema for dokumentasjon av forankring og ferdigkontroll (Word)
- Kontrolljournal for ryggvernstige (Word)
- DiBK: TEK17 § 11-13 Utgang fra branncelle, med veiledning
- Arbeidstilsynet: Arbeidsplassforskriften med kommentarer (§ 2-5 og § 2-23)
Produktmål og råd om montering og kontroll er opplyst av leverandør. Sjekket mot kildene 15.10.2026.