Bor du over flere plan, eller har du innredet kjeller eller loft, trenger du en annen vei ut enn trappa hvis det brenner. Ofte er det et vindu, og ofte er det en brannstige på veggen utenfor. Her ser du hva regelverket sier om rømningsvindu, når et vindu sitter for høyt uten stige, hvilken type stige som passer, og hvordan du måler riktig lengde.
Hvilke rømningsveier må boligen ha?
Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Har boligen flere plan der folk bor eller oppholder seg, skal det i tillegg være en alternativ rømningsvei fra hvert plan. Det kan være et vindu, en balkong, en rømningsstige eller en utvendig trapp. Dette står i DSBs oversikt over rømningsveier i boligen.
Hvilke krav som gjelder for akkurat ditt hus, avhenger av når det ble bygget. Ifølge DSB er det kravene fra byggetidspunktet som gjelder. Byggteknisk forskrift (TEK17) gjelder for nye bygg og for søknadspliktige tiltak, for eksempel når du gjør om en kjeller eller et loft til soverom eller stue. Kravene til utganger og rømningsvindu står i TEK17 § 11-13 med veiledning hos DiBK.
For eldre bygg sier forskrift om brannforebygging § 8 at eieren skal oppgradere brannsikkerheten til minst nivået i byggeforskriften fra 1984, så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig.
Når er et vindu godkjent rømningsvei?
DiBKs veiledning til TEK17 § 11-13 beskriver hva som må være på plass for at et vindu skal kunne brukes som rømningsvei (preaksepterte ytelser):
- Den frie åpningen må være minst 0,6 m høy og 0,5 m bred, og høyde og bredde må til sammen være minst 1,5 m. Et vindu på 0,5 x 0,6 m er altså for lite, mens for eksempel 60 cm bredde og 90 cm høyde holder. Svingvinduer må ha tilsvarende effektiv åpning.
- Det må være maks 1,0 m fra gulvet til underkant av vindusåpningen, hvis det ikke er gjort tiltak som gjør det lettere å komme ut.
- Vinduet må være lett å åpne uten spesialverktøy og hengslet slik at det er lett å komme ut.
- Vindu i skrå takflate er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu.
- I boliger må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu.
Brannvernforeningen anbefaler i tillegg at hvert soverom har rømningsvindu. Det er der du er når det er vanskeligst å oppdage en brann.
Hvor høyt kan vinduet sitte?
TEK17-veiledningen setter grenser for hvor høyt underkanten av rømningsvinduet kan sitte over planert terreng (bakken utenfor). Tallene gjelder boliger og andre bygg i risikoklasse 1, 2 og 4:
| Underkant av vinduet over bakken | Dette godtar TEK17-veiledningen |
|---|---|
| Til og med 5,0 m | Vinduet kan være rømningsvei. En fast brannstige uten ryggbøyle kan brukes. |
| Over 5,0 m og til og med 7,5 m | Det må være atkomst fra vinduet til en fastmontert stige med ryggbøyler. |
| Over 7,5 m | Det må være atkomst fra vinduet til en utvendig trapp. |
Kilde: DiBK, TEK17 § 11-13. Brannvernforeningen oppgir de samme grensene for brannstiger uten og med ryggbøyle.
DiBKs veiledning sier også: «Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 meter fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme.» DSB forklarer at dette gjelder vinduer i etasjen under, som stigen går forbi. Brenner det der, kan flammer fra vinduet gjøre stigen umulig å bruke. Må stigen stå nærmere, kan den skjermes med en flammeskjerm. Som resten av veiledningen gjelder dette nye bygg og byggesaker.
Eldre hus og usikre tilfeller
Er huset bygget før dagens regler, eller er du usikker på hva som gjelder hos deg, spør det lokale brann- og redningsvesenet. Send oss gjerne bilde av vinduet og fasaden og noen mål til [email protected], så hjelper vi deg å finne en stige som passer.
Bor du i leilighet?
I boligblokker er reglene annerledes. Et bygg med opptil 8 etasjer kan ha ett trapperom som rømningsvei, hvis hver leilighet har et vindu eller en balkong som brannvesenet kan nå med høyderedskap, som stigebil eller lift (TEK17 § 11-13 annet ledd). Ifølge DSB kan brannvesenets stigebil også være den alternative rømningsveien i eldre bygårder, men bare hvis brannvesenet har lang nok stige og kommer nær nok.
Fasaden tilhører som regel sameiet eller borettslaget, så en brannstige på veggen må avklares med styret før du bestiller.
Fast brannstige, rømningsstige eller ryggvernstige?
Fast brannstige: Brannstige Proff
Brannstige Proff skrus fast på ytterveggen og ligger sammenfelt som en smal list (68 x 67 mm). Når du trekker ut utløsersplinten, folder stigen seg ut og ned. Den tåler 150 kg per trinn og 450 kg totalt, og er testet av SP Sveriges Tekniske Forskningsinstitutt. Går stigen over flere etasjer, kan du få en ekstra utløserstasjon, så den kan utløses fra mer enn én etasje. Stigen er natureloksert, men kan også leveres hvit eller sort med fargetillegg.
Brannstige Proff har ikke ryggbøyle. Er det et nytt bygg, eller krever tiltaket godkjenning, må stigen ha ryggbøyle når underkanten av vinduet sitter høyere enn 5,0 m over bakken, og da er ryggvernstige riktig valg. Bytter du en eldre stige på et eksisterende hus, og det ikke krever ny godkjenning, kan du velge selv. Er du usikker, ta kontakt før du bestiller.
Rømningsstige som henges over vinduskarmen
Rømningsstigen er en taustige med flammesikre bånd og trinn i aluminium. Den krever ingen montering: den oppbevares nær vinduet og henges over karmen når du trenger den. Lengden 3,9 m er for 2. etasje og brukes ikke fra høyere enn 4,2 m. Lengden 7,5 m er for 3. etasje og brukes ikke fra høyere enn 7,9 m. Karm og vegg kan være opptil 28 cm tykk, og vindusåpningen må være minst 41 cm bred. Stigen bør byttes etter 15 år. En rømningsstige er et rimelig supplement, men den krever at du får den på plass i en stressende situasjon. Skal stigen være boligens faste rømningsvei, er en fastmontert stige tryggere.
Ryggvernstige for høyere vinduer og tak
En ryggvernstige er en fastmontert stige med bøyler rundt brukeren, som hindrer fall bakover. Det er denne typen stige TEK17-veiledningen viser til når rømningsvinduet sitter mellom 5,0 og 7,5 m over bakken. Den brukes også som fast adkomst til tak. Les mer i guiden Ryggvernstige: når trengs ryggbøyle.
Slik måler du riktig lengde på Brannstige Proff
Brannstige Proff finnes fra 1,5 til 9 m i trinn på 30 cm. Lengden bestemmes av to ting: hvor høyt toppen av stigen skal sitte ved vinduet, og hvor nederste trinn skal ende over bakken.
- Mål høyden fra bakken og opp til underkant av vinduet (vannbrettet). Mål akkurat der stigen skal stå. På skrånende tomt kan høyden være ganske forskjellig bare en meter til siden.
- Bestem hvor høyt over vannbrettet toppen av stigen skal gå. Stigen må gå et godt stykke opp forbi vinduet, så det er lett å komme over på den. Hvor langt avhenger av vindustypen og om stigen står ved siden av eller under vinduet. Monteringsanvisningen for brannstigen viser plasseringen for de vanligste vindustypene. For husmorvindu anbefaler den at toppen går minst 70 cm over vannbrettet.
- Legg sammen målene fra punkt 1 og 2. Det er høyden fra bakken til toppen av stigen.
- Trekk fra 50-100 cm. Stigen bør slutte 50-100 cm over bakken, i praksis omtrent i høyde med nederste kant av kledningen.
- Velg en lengde i tabellen på produktsiden som havner innenfor dette området.
Eksempel
Vannbrettet sitter 4,10 m over bakken, og toppen av stigen skal gå 70 cm over det. Toppen havner da 4,80 m over bakken. Trekker du fra 50-100 cm, kan stigen være mellom 3,80 og 4,30 m lang. Da passer 3,9 m (slutter 90 cm over bakken) eller 4,2 m (slutter 60 cm over bakken).
Den lengste stigen som lages i ett stykke er 6,6 m. Trenger du lengre stige, for eksempel fra 3. etasje, settes to enheter sammen, og skjøtesettet følger med. Usikker på målene? Send bilde av stedet der stigen skal stå og målene du har tatt til [email protected], så regner vi på det sammen med deg.
Plassering og montering
- Stigen bør stå maks 35 cm fra vinduet, målt fra vinduet og bort til stigen.
- En utstigningsplattform gir deg noe å stå på mellom vinduet og stigen. Ved sidehengslet vindu med midtpost monteres den ca. 60 cm under vinduet, fra midtposten og bort mot stigen. Et håndtak på 30 cm ved vinduet gir et fast grep når du går ut.
- Stigen monteres loddrett. Fest én skrue øverst, sett stigen i lodd, fest de nederste skruene og deretter resten.
- Stigen har ferdig borede festehull for hver 90 cm. Legg en utforingsskims på 3 mm bak stigen ved hvert festehull, så fukt ikke blir liggende mellom vegg og stige. En stige på 4,5 m trenger omtrent 6 stk.
- Er veggen ujevn, for eksempel ved overgang fra kledning til mur, bruker du utforing fra 0,8 til 12 cm ved festepunktene som trenger mer avstand.
- Bruk festemidler som passer veggen. Er du i tvil om underlaget, spør en fagperson.
- Plasser utløsersplinten der alle i boligen lett når den, også barna.
Bor du innenfor omtrent 100-150 km fra Kragerø, kan jeg montere stigen for deg mot et pristillegg. Ta kontakt med meg for et tilbud.
Kontroll og øving
Se over stigen én gang i året: sjekk at ingen skruer eller fester har løsnet, og test at den folder seg ut som den skal. Øv også på å bruke den, gjerne når dere har brannøvelse hjemme, så alle vet hvor utløseren sitter og hvordan de kommer seg ut av vinduet. Rømningsstigen bør henges opp på prøve, så du vet hvordan krokene skal sitte. Trenger du hjelp til å se over stigen, kan du lese guiden Kontroll av stigen.
Dokumenter og kilder
- FDV-dokument for Brannstige Proff, versjon 3.01 (PDF)
- Monteringsanvisning og skjøting av Brannstige Proff (PDF)
- Brukerveiledning for brannstigen (PDF)
- Bruksanvisning for rømningsstigen (PDF)
- DiBK: TEK17 § 11-13 Utgang fra branncelle, med veiledning
- DSB: Disse rømningsveiene må du ha
- Brannvernforeningen: Rømningsveier
- DSB: Kva er ein alternativ rømmingsveg?
- Lovdata: Forskrift om brannforebygging
Produktmål og råd om montering er opplyst av leverandør. Sjekket mot kildene 20.10.2026.